Når man blir eldre ..
Er det mye som forandres.
De fleste av mine venner har fått barn, eller venter sitt første.
Selv blei jeg mor til ei jente 05. November 09, og veit hvordan livet forandres.
For min del har det vært en utrolig herlig, spennende, og krevende tid.
Den første tiden med ditt eget barn er enfantastisk tid som man bare må ta vare på, for de vokser så alt for fort.
Nadine er straks 3 mnd, og tiden har bare flydd fra meg!
Etter jeg fikk Nadine var det som å sveve på en rosa sky, med masse hormoner i tillegg.
Jeg var meget sårbar etter fødselen, og hadde mye å få ut etter hvor kritisk det blei under fødselen.
Nå så kan jeg endelig se tilbake på fødselen og føle at jeg er glad for at det blei katastrofesnitt, og at jeg enda har henne her hos meg.
Hun er en herlig, som jeg elsker overalt på denne jord!
Jeg er heldig som har en samboer som står ved min side gjennom gode og mindre gode dager.
De 4 siste ukene har vært krevende for oss.
Med en jente som ikke sover på dagen, så blir hun meget missfornøyd, noe jeg absolutt forstår!
Tilslutt fant jeg ut at jeg måtte finne ut av hva dette var, og dro til kiropraktor, hvor vi fikk vite at hun var kjempe stiv i bekkenet og litt i nakken, og hun skal gå dit hver uke nå for å få en lett massasje, for de knekker jo ikke akkurat i babyer. :) Thank god.
Jeg blei brukt som trøst for henne under disse ukene, og tilslutt så blei det veldig slitsomt for meg.
Hun skulle ligge ved puppen konstant, og jeg fikk da vite av kiropraktoren, at når de sutter, så blokkerer de alt annet rundt seg, for den refleksen krever mye konsentrasjon, selvom den går ganske mye av seg selv.
Brystmelk er som babyparacet.
Det er vidunder for ganske mye, spesielt tett nese.. Helt ypperlig, og ikke smaker det vondt heller ;-)
Etterhvert begynte jeg med flaske 2 ggr daglig for å se om det hjalp, men enda skulle hun ligge inntil meg heletiden ..
Nå, etter første behandling, så er det ikke så mye pupp, og da kan Aleksander hjelpe meg en del også, og det er helt gull! :)
Jeg føler jeg isolerer meg i leiligheten, og at jeg ikke er så mange andre steder.
Når jeg først vil prøve å finne på noe med andre, så skjer det liksom noe annet, så jeg blir sittende her.
Jeg syns det er trist hvordan vennskap skal bli bare fordi man har fått barn.
Jeg trenger venner, og det gjør alle andre og.
Jeg syns det er trist hvordan man skal skli fra hverandre med tiden...
Savner den ene gode venninnen jeg kunne fortelle alt mellom himmel og jord!
Men sant så sant, jo eldre man blir, desto mer blir forandret.
M.J
De fleste av mine venner har fått barn, eller venter sitt første.
Selv blei jeg mor til ei jente 05. November 09, og veit hvordan livet forandres.
For min del har det vært en utrolig herlig, spennende, og krevende tid.
Den første tiden med ditt eget barn er enfantastisk tid som man bare må ta vare på, for de vokser så alt for fort.
Nadine er straks 3 mnd, og tiden har bare flydd fra meg!
Etter jeg fikk Nadine var det som å sveve på en rosa sky, med masse hormoner i tillegg.
Jeg var meget sårbar etter fødselen, og hadde mye å få ut etter hvor kritisk det blei under fødselen.
Nå så kan jeg endelig se tilbake på fødselen og føle at jeg er glad for at det blei katastrofesnitt, og at jeg enda har henne her hos meg.
Hun er en herlig, som jeg elsker overalt på denne jord!
Jeg er heldig som har en samboer som står ved min side gjennom gode og mindre gode dager.
De 4 siste ukene har vært krevende for oss.
Med en jente som ikke sover på dagen, så blir hun meget missfornøyd, noe jeg absolutt forstår!
Tilslutt fant jeg ut at jeg måtte finne ut av hva dette var, og dro til kiropraktor, hvor vi fikk vite at hun var kjempe stiv i bekkenet og litt i nakken, og hun skal gå dit hver uke nå for å få en lett massasje, for de knekker jo ikke akkurat i babyer. :) Thank god.
Jeg blei brukt som trøst for henne under disse ukene, og tilslutt så blei det veldig slitsomt for meg.
Hun skulle ligge ved puppen konstant, og jeg fikk da vite av kiropraktoren, at når de sutter, så blokkerer de alt annet rundt seg, for den refleksen krever mye konsentrasjon, selvom den går ganske mye av seg selv.
Brystmelk er som babyparacet.
Det er vidunder for ganske mye, spesielt tett nese.. Helt ypperlig, og ikke smaker det vondt heller ;-)
Etterhvert begynte jeg med flaske 2 ggr daglig for å se om det hjalp, men enda skulle hun ligge inntil meg heletiden ..
Nå, etter første behandling, så er det ikke så mye pupp, og da kan Aleksander hjelpe meg en del også, og det er helt gull! :)
Jeg føler jeg isolerer meg i leiligheten, og at jeg ikke er så mange andre steder.
Når jeg først vil prøve å finne på noe med andre, så skjer det liksom noe annet, så jeg blir sittende her.
Jeg syns det er trist hvordan vennskap skal bli bare fordi man har fått barn.
Jeg trenger venner, og det gjør alle andre og.
Jeg syns det er trist hvordan man skal skli fra hverandre med tiden...
Savner den ene gode venninnen jeg kunne fortelle alt mellom himmel og jord!
Men sant så sant, jo eldre man blir, desto mer blir forandret.
M.J
