frokenjohansen

05.11.2009 - Dagen som skulle forandre våres liv..









Dagen startet med at vi skulle på systembolaget i strømstad for å handle inn drikkevarer til 50 års laget til pappa som skulle holdes lørdag 07.11.2009.
Etter vi hadde vært der så var jeg litt sulten, så gikk for å smøre meg noen knekkebrød da jeg plutselig merker jeg blir helt våt mellom beina.

Klokken er da 13:45..
Trudde egentlig jeg tisset på meg, men jeg går ut på badet selvfølgelig for å sjekke opp dette.
Til min store forskrekkelse, så fikk jeg se det var helt blankt med litt hvitt i..
Jeg ringer føden umiddelbart og får komme inn med engang pga prinsessen lå i sete.
Så vi forter oss inn i bilen med bag og bilsete og alt for å være sikre på at vi ikke har glemt noe som helst.

Når klokken er 14.30 så er vi på sykehuset, og jeg blir møtt av en jordmor og en lege som skal undersøke meg.
Først ligger jeg med ctg registrering som gir utslag på rier, men babyen har det fint i magen enda!
Legen som tar UL får se at jenta ligger i rent seteleie, så jeg blir flyttet inn på føderom med engang for å slappe av litt og slikt.

Klokken er ca 17:00 og skulle de sjekke om jeg hadde noe åpning, og det hadde jeg.
Da var åpningen ca 2-3 cm..
Jeg legger meg ned i sengen igjen mens samboern må dra hjem for å hente helsekortet mitt..
JA, tenk dere det, dette hadde jeg glemt!!
Da han kommer tilbake er klokken ca 18:00 og jeg liker med rier med 3 minutter mellomrom, husker ikke helt varigheten på de.
Jordmoren spør om jeg ikke vil prøve en varm dusj, så jeg gjorde det!
Dette syns jeg var veldig deilig, og følte det hjalp meg litt..

Når klokken var 19:00 så sjekker de åpningen igjen, og da er den 6-7 cm, og jeg blir lagt rett opp i fødesengen.
Hele denne tiden hadde jeg ikke brukt noe smertelindrendre, mens nå skulle jeg få prøve lystgassen frem til legen kom og skulle sette epidural!
Jeg syns ikke den lystgassen fungerte noe særlig på meg, men den fikk meg hvertfall til å snakke.
Jeg fortalte jordmoren at jeg skulle på morgenrøden dagen etter for å snakke om fødselsangst, og da presterer jeg å si:
"Fødselsangst, hva i huleste er det?"
Etter dette kommer en lege inn for å ta en ny UL, og da viser det seg at hun har navlestrengen rundt halsen, men ikke som en knute på en måte, så vi fortsatte fødselen normalt.

Klokken 20:30 ca får jeg epiduralen!
Den var som himmelen for meg.
Den var så utrolig bra smertelindring, og jeg skal definitivt ha det neste gang også :)
Når klokken er 21:30 tilkaller de lege pga CTG er dårlig.
Jenta våres begynner og gi opp på hver rie jeg får og forteller oss at hun ikke orker mer....

Når klokken er 21:58 blir jeg kjørt fort som fy nedover gangene for og få tatt katastrofesnitt.

Klokken 22.02 er hun ute, litt dårlig i fargen og puster litt dårlig, men dette kommer seg fort.
Hun blir tatt opp på rommet til Aleksander, min fantastiske samboer, som får ligge med henne på brystet siden jeg enda ligger og sover etter operasjonen.

Klokken er ca 00:00 og jeg våkner, det første jeg spør om er jenta mi, og sykepleieren forteller meg at alt har gått fint, og at hun var sammen med pappaen sin.
Jeg var verdens mest lykkelige mamma!
Jeg kunne ikke fatte det enda..

00:30 så kommer samboer og lille Nadine inn til meg så jeg får sett hun!
Hun er nydelig.
Jeg blir helt satt ut..
At hun kunne være min, og endelig så er hun her..
I dag sitter jeg igjen med veldig sterke følelser rundt fødselen og må ta til tårer en del ganger!
Jeg er glad jeg har lillejenta mi nå..
Og hun er verdens beste <3